Litt nostalgi fra kjøkkenet

Jeg har noen gjenstander på kjøkkenet mitt som jeg er ekstra glade i. De har jeg arvet. Og når jeg ser på dem, og tenker på hvor mye disse tingene har vært med på å  lage istand, så stopper jeg av og til opp og lar minnene fra barndommen komme. Jeg pleide å sitte på en høy kjøkkenstol, en sånn med to trinn under, og se på når momo ordnet istand til selskaper.

Her to plater med riller på som er til å trille smørkuler med, og en kniv til å skjære pene skiver av smøret.

Boksen med røde streker er en melsikt. Og helt bakerst så står det en eske med kakeformer. Utenpå er det oppskrift på “Julemand”.

Min gamle timeplan

Sjekk denne da. Den er fra 1971. Det er nok noe annet en dagens småskoledager det tenker jeg. Denne henger inne i et skap jeg har. Brukte skapet til skolebøker da jeg var “liten”. Jeg har ikke hatt hjerte til å ta bort denne. …

Og sjekk antall dager…….Skole til kl 13 på lørdag. Det første året gikk jeg bare på skole tirsdag, torsdag og lørdag, for det var ikke klasserom nok til alle på en gang. Naboen var heldigere og gikk mandag, onsdag og fredag.

Mandag hadde jeg Norsk, og på tirsdag var det Skriving!

Ja, ja. Artig å mimre litt hver gang jeg skal ha ut noe av dette skapet.

Ettersom det er kalendertid..

..så kan jeg nå vise fram en jeg har sydd i år.

Da eldste datteren flyttet på hybel, så fikk hun en kalender med litt nyttig, litt godt, noe tull og noe til pynt.

Nå har yngstejenta også flyttet på hybel, så jeg måtte jo sy en kalender til henne også, sånn at tradisjonene opprettholdes!

Diverse småting ble pakket inn og kalenderne gitt til jentene 1. søndag i advent.

Tilbakemeldingene så langt er at også studenter rundt 20 år setter pris på en kalender fra mamma!

Så vil jeg vise fram kalenderen jeg fikk som barn. Den har vært i bruk her hjemme av eldstedatteren når hun bodde hjemme. Kalenderen laget moren min på midten av 60 tallet. Jeg har et bilde av broren min og meg sittende under kalenderen i 1967. Det er ikke flere pakker på den, så bildet er nok fra julaften.

1. søndag i advent

Så tenner vi et lys i kveld,

vi tenner det for glede.
Det står og skinner for seg selv

og oss som er tilstede.
Så tenner vi et lys i kveld,

vi tenner det for glede.

Så har adventslysetaken kommet fram her i huset også, og det første lyset er tent. Ettersom jeg forbinder advent og jul med tradisjoner, så ser jeg ingen grunn til å bytte ut adventstaken med en annen. Den har jeg arvet etter mormor, så mine minner til den strekker seg mange år tilbake. Den er i tinn, og har vers skrevet på begge sider.

Til høyre står røkelsen og sender juleduft utover rommet. Den staken kjøpte jeg den første julen i eget hus, for kongerøkelsen bringer gode minner med seg.

Nå brenner lyset, rommet lukter forventning og rolig julemusikk strømmer ut av stereoen….

Ønsker alle dere en fin advent. Husk å sette av tid til å kjenne på roen.

Rundstykker med krydder

Jeg var ute i krydderkurven min og hentet litt sitronbasilikum og kryddertimian Som jeg sådde tidliger i våres.

Dette ble hakket og blandet i rundstykkedeigen. Den gode gamle oppskriftsboka er fra midten av 80-tallet…..

Så hakket jeg litt ost, noe er i deigen og noe er oppå. Jeg lager forresten knuter, for da er det lettere å se at dette ikke er vanlige rundstykker.

Så er det bare å glede seg. Disse ble fortært lunkne til en enkel salat, med flott lesestoff!

Vi har en høydemålevegg!

På en skapvegg på kjøkkenet har vi fra barna var ganske små, streket opp med jevne mellomrom hvor høye de var. Disse målene har etterhvert blitt utvidet til å omfatte nieser, tanter, onkler og venner. Det er gøy å sammenligne seg selv med andre som er store nå, men som har streken sin fra tidligere år på veggen. Jeg tror det skal en del til før dette “målebåndet” forsvinner. Det ligger mye minner i det som er tegnet opp her.

 

 

Jeg vil ønske alle som er innom bloggen min en riktig god påske!

         

Her er et stemningsbilde fra trappa vår. Kransen er pyntet med tovede påske egg. De tåler både frost og regn.