Jeg har ikke brukt mønster, bare klippet etter eget forgodtbefinnende! (Og det var ikke så veldig mange ganger jeg måtte sprette opp sømmene, bare noen )

Siden dette er et elastisk stoff, så har jeg forsterket halslinningen med vlieselin i belgget inni. Er ikke helt sikker på om det var det beste, for jeg synes den henger litt fra. Lommene er sydd fast i sidesømmen.

Så var det bare å sette på litt pynt.
Lagde en blomst med knapp på den ene siden, og sydde på 3 knapper på den andre. Lommene har også fått en knapp på.

Jeg ser i ettertid at den skulle vært litt lengere, men det var ikke mer stoff!

Det har vært et lærerikt kurs, mange kjekke løsninger som kan være med på å få en veske til å fungere bra.  Det var Halden Quiltelag som var arrangør, og vi var 32 damer som sydde vesker.

Vesken har to forskjellige utvendige lommer, og en innvendig, som har enda en liten lomme bak glidelåsen. Magnetlåsen holder vesken sammen.

Her er Andrè med en del av veskene fra kurset. De blir ganske forskjellige.

Dette skjørtet har jeg dratt ut og dyttet inn igjen av skapet en stund. Lengden var ikke riktig lenger. Men jeg liker skjørtet og fant ut at det var på tide å ta fram saksa. Som sagt så gjort.

Så var det fram med strykejern og sømometer. Jeg synes det er lettere å sy bretten etter at den er strøket.

Da var det bare å iføre seg sitt “nye” skjørt, som nå fungerer helt fint med den nye lengden.
Dette var gøy! Får gå og se om jeg har noe mere jeg kan klippe og sy litt på.

En av grunnene var at jeg hadde fått en flott orkidè (jeg har desverre ikke navnet på den) av barna mine, en som visstnok var “litt” vanskelig å få igjen, ihvertfall for oss som ikke har så lett for det!  Jeg fikk et tips om denne måtte ha en kuldeperiode, så i sommer stod den ute, i regnet.

Her om dagen fikk jeg da altså se at den kommer igjen, og jeg må innrømme at jeg er litt stolt. Gleder meg  nå til blomstene åpner seg helt.

Jeg fikk to andre orkidèer i fjor også, begge  av typen Phalaenopsis. Den ene fikk jeg se en blomsterstengel på i november, og nå har første blomsten kommet. Det er vakre blomster.

Og jammen kommer den siste med en stengel også. Nå kjenner jeg at jeg er skikkelig stolt.

Han er utrolig inspirerende og flink til å lære bort, og vi kursdeltagere syr som besatt for å henge med. Ikke noen lange pauser her nei.

Det første vi startet med var en kjekk lomme som skal være på den ene siden. Det er egentlig ikke bare èn lomme, men tre! Jeg syr lommen i rødt stoff, mens selve veskestoffet er flerfarget.

Lommene har blitt plassert på hvert sitt sidestykke, og disse er sydd sammen med bunnen. Fortsatt gjenstår masse, men det er en kurskveld igjen. Glidelåslomme og hanker ligger klare til montering.

På en vegg i kjellerstuen har det i 20 år hengt et veggteppe som moren min vevde til oss. Det slo meg under julevasken at dette teppet trengte et nytt liv. Det skulle få bli en veske som jeg skulle gi moren min til jul. For og ekstra stoff ble funnet fram.

Jeg rynket det vevde stoffet og sydde på en bred kant øverst. Tror kanskje jeg kan ha sett noe lignende i en bok av Trine Bakke.

Vesken har fått to håndtak og ettersom den rommer en del er det greit med en skulderrem også.

Moren min kjente ikke igjen sitt tidligere produkt med en gang. Mener å huske at hun ikke var helt fornøyd med den gang vi fikk det, for kantene var ikke rette nok, men nå kan hun gå rundt med en veske både hun og jeg har laget.

Jeg har en bit til av veggteppet, så jeg skal få sydd en veske til meg selv også.

Riktig godt nytt år!

Selv har jeg nå krabbet ut av hule min, forlatt snø og kulde og tilbringer dagene på en strand på Fuerteventura.

Jeg kommer og hilser på dere uti januar en gang!

Vi hadde ikke juletre hjemme i år. Det likte 20-åringen dårlig, så da hun kom hjem fra hybeltilværelsen  fant jeg en av mine grønne planter dratt fram på gulvet og pyntet med kuler. Da fikk mamma en liten klump i hjertet. Det er jo koselig at barna vil holde på tradisjoner. Planten fungerte også som et sted å legge pakker under på julaften.

Ute kom det mye snø mellom 1. og 2. juledag. Da vi skulle hjem fra Tønsberg var bilen godt pakket inn.

Denne julenissen sitter godt og varmt inne og følger med på det skiftende været ute.

Ja, det stunder mot jul, og bloggen blir nok ikke prioritert, men i ledige stunder skal jeg rundt å besøke andre koselige blogger.

Jeg fant fram sandkakeformene  mine, for jeg hadde lest at de var fine til telys, men da kom det kommentarer i heimen om at “. .men sandkaker er jo godt. Det baker du aldri!” Så formene måtte tre ut av sin nye rolle og gjøre nytten som kakeformer et lite øyeblikk.

Sviblene har nå gjort sitt, så jeg får kjøpe noen nye for å få tilbake den gode lukten.

Så vil jeg gjerne få dele med dere dette diktet som jeg fant på nettet. (Opphavsmannen er ukjent for meg)

Familien sju sorter

Jeg vil få ønske alle som titter inn, en riktig god jul!