Snaaart!

Ja, det stunder mot jul, og bloggen blir nok ikke prioritert, men i ledige stunder skal jeg rundt å besøke andre koselige blogger.

Jeg fant fram sandkakeformene  mine, for jeg hadde lest at de var fine til telys, men da kom det kommentarer i heimen om at «. .men sandkaker er jo godt. Det baker du aldri!» Så formene måtte tre ut av sin nye rolle og gjøre nytten som kakeformer et lite øyeblikk.

Sviblene har nå gjort sitt, så jeg får kjøpe noen nye for å få tilbake den gode lukten.

Så vil jeg gjerne få dele med dere dette diktet som jeg fant på nettet. (Opphavsmannen er ukjent for meg)

Familien sju sorter

Fru Sirupssnipp kjente en duft av finfin konjakk,
der hun satt mandelpyntet i sin lysebrune drakt.
Dunsten kom fra den runde Herr Hjortetakk,
som likte å ta seg en tår, hadde ryktene sagt.

På fatet, satt og hennes yngste datter Goro,
og pratet som om tungen hennes sto i brann:
«Jeg tenker nok at i julen blir det riktig moro,
for da skal jeg danse med en ung Fattigmann»

Men faren, Herr Berlinerkrans, kremtet og sa,
mens det blinket som stjerner i fintrøya hans:
«Ti stille nå barnet mitt, og vær ikke så sta,
du skal gifte deg med Fetter Mandelkrans»

Da sukket den sarte frøken Krumkake,
og tenkte tilbake til da hun var ung.
Da hun hadde funnet en Peppenøttmake,
men av familien veiet og funnet for tung.

Og mens kirkeklokkene ringte julen inn
bød husfruen på kaker og en kaffekopp.
«Om Goro fikk danse med Fattigmannen sin ?
Nei, det vet jeg ikke, for jeg var den første de spiste opp.»!!!

Jeg vil få ønske alle som titter inn, en riktig god jul!